I samarbeid med Hathon har Metier ledet utviklingen av Hausmanns Hus – et av Norges første kontorbygg med systematiske smittevernstiltak og fleksible løsninger som legger til rette for trygghet, helse og fremtidens arbeidsliv.
Hvordan ser kontorhverdagen ut etter Korona-pandemien? Ingen vet det for sikkert, men de fremsynte skisserer scenarier og tilpasser sine produkter og tjenester deretter. En av dem er eiendomsutvikler Hathon. Kontorbygget Hausmanns Hus var allerede ferdig med forprosjektet da koronaen traff landet. Likevel startet de en utredning av hvordan bygget kan tilrettelegge for smittevern, som første private eiendomsutvikler i Norge.
– Hausmanns Hus utformes etter et systematisk arbeid med smittevernstiltak for kontor- og publikumsrettede bygg, sier Olav Engebret Thon, daglig leder og eiendomssjef i Hathon.
Godt smittevern gir lavere sykefravær
Etter et samspill mellom byggherre Hathon, totalentreprenør J.I. Bygg, prosjektledelsen fra Metier og smittevernseksperter fra Norconsult ble det utviklet en tiltaksplan for smitteverntiltak. Ved oppstarten av prosessen var det uvisst hvor lenge pandemien ville vare. Det man derimot visste var at mye av egenmeldt og legemeldt sykefravær kan spores tilbake til forkjølelse og influensa. Sykefravær som godt smittevern kan påvirke.
I et gjennomsnittsår får 5-10 % av voksne influensa, gjerne konsentrert mellom jul og uke 12, i følge FHI. Mange får også en forkjølelse i løpet av sesongen. Denne relativt lille prosentandelen blir det penger av når det er ganget med antall sykedager og sett over år. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne en influensasesong med nærmere 20 % med influensatilfeller, for ikke å snakke om påvirkningen vi opplever fra korona. Ordinært sykefravær har gått ned under pandemien, og er en av flere grunner til at bygg med innebygget smittevern kan være en helsefremmende og viktig for kontinuitet i bedriftene gjennom høst- og vintersesongen.
Et inkluderende bygg
Korona har på mange måter fremhevet at selv tilsynelatende friske og spreke kolleger kan være mer utsatt for influensa og luftveissykdom. Kollegaen som «bare» har astma eller diabetes, den gravide i 12. uke, hun som har en kronisk lidelse og seniorkollegaen har måttet ta ekstra hensyn til egen helse det siste halvåret. Mange kan kjenne seg igjen i å ha gått på kontoret når man «bare var pjusk», før korona. Å ha godt smittevern på arbeidsplassen er derfor også å være en inkluderende arbeidsgiver.
Arbeidsplassen for fremtiden kan ta mange former. Noen liker Microsoft Teams og nye måter å jobbe på, andre er lei og ønsker seg tilbake til kontoret med godt smittevern. Hausmanns hus er derfor laget som en møteplass og en plattform for kulturbygging og tilhørighet, uavhengig av hvordan kontorets fremtid ser ut. Leietakerne kan selv velge å ta opp eller ned vegger, lage cellekontor eller på andre måter tilpasse plassen – men i bunn ligger det et godt grunnlag for en sosial og trygg kontortilværelse med smittevern.
Lærte av sykehusene
Tiltaksplanen bygger på prinsipper de fleste av oss har blitt godt kjent med siste halvår, mens flere av løsningene er nyskapende for smittevern. Tiltakene skal begrense kontakt- og luftsmitte, noe som er forebyggende for virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Og hvorfor skulle man ikke lære fra sykehusene, som har bygg som på mange måter er designet for smittevern?
Å tilrettelegge for mindre kontaktsmitte fra overflater handler særlig om færre kontaktflater og god tilgang på håndvask. En kontaktfri inngang etterfulgt av mulighet for håndvask utenfor toalettområdene, vil gjøre at man kan sørge for å ikke ta med bakterier inn i bygget. Det ses også på tiltak som kan oppfordre til bruk av trappen som adkomst til de 7. etasjene, for å unngå heisen i morgenrushet til fordel for en pulsøkning.
Områder som gir rom for avstand og med god flyt er spesielt viktig der større forsamlinger oppholder seg samtidig, som i kantine, inngangsparti og møterom. Blant annet vil de sosiale sonene gi rom for avstand når alle hente seg en kaffe mellom kl. 08:00 og 09:00.
– Tar brodden av 90%
Hausmanns hus er tenkt oppført som et smartbygg. I byggets interne mobilapp vil leietakerne få tilgang til funksjoner som samlet sett reduserer antall nødvendige kontaktflater. Det gjelder eksempelvis adgangskontroll, møteromsbooking og matbestilling, for å nevne noe. Kontaktløse dører vil bygget også ha. I romslige sosiale soner vil det også finnes informasjonspaneler og bygget får særlig fokus på gode rengjøringsprosedyrer.
God ventilasjon reduserer risikoen for luftbåren smitte. Korona smitter mest ved berøring, mens andre typer virusspredning kan reduseres gjennom god ventilasjon. Opprenskning av romluft og relativ fuktighet er sentrale faktorer for å lykkes med god ventilasjon og gir et helsefremmende bygg.
– Det vurderes tiltak på ventilasjonen for å hindre luftbåren smitte – som UV-belysning, kullfilter og varmegjenvinning som hindrer omluft, sier Einar Aaseth, prosjektleder fra Metier.
– Samlet sett tar disse tiltakene brodden av 90%. De siste 10 prosentene koster mye og effekten er usikker, sier Olav Engebret Thon.
Et bygg for kontor 2.0
Hausmanns Hus skal være den sosiale, trygge og sentrale møteplassen for de 600 som skal ha det som sitt arbeidssted ved ferdigstillelse ved årsskiftet 2022/23.
Metier ivaretar prosjektledelsen for Hathon i forprosjektfasen og i gjennomføringsfasen. Einar Aaseth og Magnus Morken i Metier leder prosessen med å transformere Hausmannsgate 21 til et fremtidsrettet, fleksibelt, bærekraftig og attraktivt kontorbygg for utleie.
Hausmanns hus ligger i et område i stor utvikling og hvor et bredt utvalg aktiviteter og spisesteder finnes rett utenfor døren. Med gangavstand til det meste, 120 sykkelparkeringer og god mobilitet er Hausmanns hus et godt sted å jobbe. Bygget er rehabilitert på en slik måte at ulike arbeidsmiljøer kan tilrettelegge for egen hverdag og svært fleksibelt bygg.
Bygget kombinerer et systematisk arbeid med smittevernstiltak med en lun atmosfære som inviterer til sosiale sammenkomster og inspirerende arbeidsdager.
I seks etasjer på totalt 11.000 kvm vil 600 arbeidsplasser eie rom ved ferdigstillelse ved årsskiftet 2022/23. Gården blir sertifisert til BREEAM – NOR Excellent og gård – eier jobber i henhold til ISO 14001, ledelsessystemet for miljø.
Byggherre: Hathon
Totalentreprenør: J.I. Bygg
Prosjektledelse: Metier
Rådgivende ingeniør VVS og rådgiver for smittevernstiltak: Norconsult
Vi har 40 års erfaring med styring og ledelse av fysiske prosjekter. Vi kan bistå byggherre med en rekke roller i alle prosjektets faser. Blir bedre kjent med våre tjenester.
Metier har samarbeidet med Statens vegvesen om å erstatte motorvognregisteret med Autosys kjøretøy, en digital løsning som forbedrer samhandling, øker effektiviteten og gir stor samfunnsnytte i hele transportsektoren.
Metier har jobbet tett sammen med Statens Vegvesen siden 2012, og har siden 2014 vært særlig involvert i prosjektet Autosys kjøretøy, et nytt og innovativt IKT-prosjekt som skal erstatte Motorvognregisteret (AMV) fra 1980-tallet.
Helgen hvor Motorvognregisteret ble skrudd av etter 40 års tjeneste var nøye planlagt. En uke før produksjonssettingen av den nye løsningen måtte planene revideres for å kunne gjennomføre hvis koronasituasjonen utviklet seg. Da landet gikk i unntakstilstand dagen før produksjonssettingen og all kommunikasjon ble digital over natten, ble den nye planen brukt for å sikre at prosjektet likevel fulgte den opprinnelige tidsplanen.
Den nye løsningen, Autosys kjøretøy, stod tilgjengelig for alle brukerne fra tidlig om morgningen, mandag 16. mars. Her kan du lese om prosjektets milepæler og produksjonssettingen av et av de mest komplekse IKT-systemene i offentlig sektor.
Modernisering av 40 år gammelt system
Den teknologiske plattformen som lå til grunn for Motorvognregisteret var utdatert og nærmet seg slutten av sin levetid. Autosys kjøretøyprosjektet ble derfor igangsatt for å sørge for effektiv registrering og godkjenning av nye og brukte kjøretøy. Disse aktivitetene innebærer stor grad av samhandling med andre etater og partnere, og berører selvbetjeningsløsninger landet over.
Interessentanalysen tidlig i prosjektet identifiserte over 800 ulike interessenter som blir berørt av prosjektet på et eller annet vis, blant annet gjelder det Skatteetaten, Politiet, forsikringsselskaper og kjøretøyforhandlere. AMV hadde sameksistens med over 20 tilgrensende systemer da det ble skrudd av.
Metier kom om bord i prosjektet i 2014 for å utarbeide et nytt styringsdokument sammen med Statens Vegvesen, og i dialog med blant annet Finansdepartementets. Da det nye, sentrale styringsdokument stod ferdig etter planen sommeren 2015, fikk prosjektet en Stortingsgodkjent gjennomføring frem til 2021. Når alle tjenestene er ferdig utrullet i 2021 har prosjektet en beregnet samfunnsøkonomisk nytteverdi på 6,1 milliard kroner.
God kommunikasjon gjennom organisasjonsutviklingsprogram
Når kostnadsrammen var innvilget startet prosjektet Initieringsfasen, hvor fokus var å få på plass maler, prosesser, metodikk og verktøy for å støtte oppunder prosjektet gjennom levetiden. I tillegg ble det anskaffet en utviklingsleverandør.
Etter anskaffelsesperioden var over, var noe av det viktigste å sikre effektiv samhandling og en god kultur blant de mange prosjektdeltakerne på tvers av kunde og utviklingsleverandør. Det har nemlig vært til sammen over 110 årsverk i prosjektet gjennom levetiden. Teresa Edland, direktør i Metier mener dette har hatt stor effekt på prosjektets evne til å levere i henhold til mål og plan for Motorvognregisteret .
– Prosjektet utarbeidet et spesialtilpasset organisasjonsutviklingsprogram for utvikling av samhandling og felles kultur i prosjektet. Kulturbyggingen i prosjektet var og er sentral for effektiv samhandling, samt implementering og etterlevelse av gjennomføringsmodellen, sier Teresa.
Et slikt prosjekt er særlig avhengig av god bruk av metodikk og valget falt på smidig prosjektstyring basert på PRINCE2, PRINCE2 Agile, ITPP og Scrum. Konsulentene fra Metier bistod med å tilpasse, implementere og kontinuerlig forbedre gjennomføringen basert på valgt metodikk.
Digital kommunikasjon for samhandling gjennom produksjonssetting og garantiperiode
Da landet stengte for fysiske møter 12. mars, kunne det fort blitt hett i prosjektteamet. Rine Hoem, direktør i Metier forteller om opplevelsen den siste helgen før det nye systemet var oppe.
– Produksjonssettingen av Autosys kjøretøyprosjektets leveranse ble ikke helt som vi hadde forestilt oss med lockdown av Norge den dagen vi skulle produksjonssette, sier Rine. Men, ikke mindre var det en utrolig god følelse å nå det prosjektutløsende målet og kunne opprettholde produksjonssettingen, til tross for korona, takket være fremoverlent prosjektorganisasjon som hadde vært føre var og planlagt med produksjonssetting og garantiperiode fra hjemmekontor i forkant.
Det gjør oss stolte at en så kompleks produksjonssetting forløp etter planen, midt i en krevende tid og gjennom digitale kanaler.
Prosjektleder for Autosysprosjektet i Statens vegvesen, Erik Johannessen sier det slik:
– Med god planlegging, kompetente, motiverte og målrettede prosjektdeltagere og interessenter er det meste mulig.
Våre tjenester
Digitale initiativer
Trenger du støtte i din digitaliseringsreise? Vi bistår med alt fra strategisk retning til praktisk gjennomføring og gevinstrealisering.
I samarbeid med Vann- og avløpsetaten bidrar Metier med prosjektledelse i arbeidet med å sikre Oslos fremtidige vannforsyning. Prosjektet kombinerer høy teknisk kompleksitet med tydelige miljøkrav og stor samfunnsverdi.
Metier skal bistå med prosjektledelse i Vann- og avløpsetatens prosjekt «Ny vannforsyning Oslo». Her skal vi blant annet bidra til å bygge en 19 kilometer lang råvannstunnel mellom Holsfjorden i vest og Huseby i øst. Tunnelen skal drives ved hjelp av to tunnelboremaskiner (TBM) som har en diameter på hele 5,2 meter. Tunnelstrekning er en viktig del i å sikre at Oslos befolkning fra 1. januar 2028 får to separate, fullgode vannforsyninger.
Vannforsyningsprosjektet er stort og omfattende. Det skal bygges en tunnel som kan overføre vann fra Holsfjorden i Lier til Huseby i Oslo. Der vil det gjennomgå prosessering i et moderne renseanlegg, før det distribueres til byens innbyggere. Til denne distribusjonen planlegges det en rentvannstunnel fra Huseby i vest til Trosterud/Stubberud i øst av Oslo. Til enhver tid vil det nye anlegget produsere vann til mange av Oslos innbyggere. Skulle noe oppstå som gjør at det blir svikt i det eksisterende anlegget på Oset vil anlegget på Huseby ha nok kapasitet til å forsyne hele byen. Dette vil gjøre vannforsyningen trygg og robust.
Spesialkompetanse innen tunnelboring
Tunnelboring krever spesialkompetanse, og det å lage en vannforsyningstunnel er noe ganske annet enn for eksempel å lage en veitunnel. Sivilingeniør i anleggsteknikk og tilknyttet konsulent i Metier, Leon Eide, er en av prosjektlederne i prosjektet til 2027.
Frem til da skal han sørge for at råvannstunnelen mellom Holsfjorden og Huseby gjennomføres trygt, med god kvalitet, i tillegg til på tid og budsjett. Med seg i arbeidet har han en kompetent byggherreorganisasjon som Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har bygget opp. Utlysning av konkurransen for bygging av råvannstunnelen er nettopp gjort, og når entreprenør er valgt starter det fysiske arbeidet. Forventet byggestart for råvannstunnelen er våren 2021.
Et prosjekt med en tydelig miljøprofil
Det er altså to tunnelboremaskiner som skal benyttes til driving av råvannstunnelen. Dette er en teknologi for tunneldriving som har fått et lite comeback i Norge de siste 5-6 årene, etter å ha ligget på hyllen en lang periode. TBM-er har blant annet blitt brukt til Bane NORs prosjekter Follobanen og Nye Ulriken tunnel i Bergen, hvor Leon har vært involvert i byggeledelsen og prosjektledelsen på begge prosjektene.
Maskinene gir et sirkulært tverrsnitt, og fjellet drives ut på en mer skånsom måte enn ved boring og sprengning, som er metoden som oftest benyttes her til lands. Mens man borer installeres samtidig et betonghvelv, som gir sikring for de som jobber i tunnelen. I tillegg kan dette betonghvelvet gjøres vanntett, for å minimere risikoen for å senke grunnvannet over tunnelen.
— Dette er mitt tredje prosjekt siden 2014 hvor slike maskiner har blitt benyttet. Maskinene går på strøm, og sammenlignet med sprengladninger og maskineri på diesel, får man et bedre arbeidsmiljø for de som jobber i tunnelen. Den mekaniserte metoden legger opp til en industriell produksjon av tunnel, og kan gi høy fremdrift dersom grunnforholdene ligger til rette for dette, sier Leon Eide.
Oslo kommune har et høyt fokus på miljø, og det vil stilles flere strenge miljøkrav i kontrakten for råvannstunnelen. Blant annet skal lokomotivene som frakter utstyr og personell inn og ut av tunnelen under drivingen gå på batteri, og det stilles også krav om at øvrige maskiner og utstyr er fossilfrie. De aktuelle tilbyderne for jobben vil også bli evaluert på flere punkter innenfor miljø.
Et dyktig miljø
Det mest spennende ved prosjektet for sin egen del, synes han er å få jobbe sammen med alle de engasjerte og dyktige folkene som er involvert i prosjektet. I tillegg er det givende å kunne få brukt sin kompetanse, erfaring og profesjonelle nysgjerrighet til det ytterste, i et prosjekt som er med på å bygge kritisk infrastruktur til hovedstaden.
— Dette er en teknisk utfordrende tunneljobb. Det er utfordrende geologi, og det blir viktig å få kontroll på grunnvannet. Dette skal vi oppnå med høyt fokus på forinjeksjon og med vanntett betonghvelv i de mest sårbare områdene. I tillegg stiller vi høye krav til erfaring og kompetanse hos de som skal utføre jobben, sier Leon, og understreker at han er trygg på at metodene og utstyret som vil bli brukt vil sikre et godt resultat.
Vi ser frem til å se hvordan prosjektet skrider frem mot 2028, og er veldig glade for å bidra til et prosjekt med tydelig miljøprofil og som har stor samfunnsnytte for Oslos borgere når det er ferdigstilt og i drift, 1. januar 2028.
Tjenester
Ledelse og styring av fysiske prosjekter
Vi har 40 års erfaring med styring og ledelse av fysiske prosjekter. Vi kan bistå byggherre med en rekke roller i alle prosjektets faser. Blir bedre kjent med våre tjenester.
Nye Veier har tatt i bruk verdistyrt prosjektutvikling for å bygge sterkere team, bedre samspill og en felles kultur som gir økt trygghet, klarere rolleforståelse og mer effektiv prosjektgjennomføring i samarbeid med Metier.
I snart et halvt år har Nye veier jobbet etter prinsipper hentet fra verdistyrt prosjektutvikling. På en fellessamling i vinter ble det besluttet å styrke den verdibaserte adferden – med utgangspunkt i fire «bokser»: Innovativ, enhetlig, åpen og inkluderende.
Årlig ender fortsatt for mange prosjekter opp med store, uforutsette kostnadsøkninger. Byggeprosjekter er kjent for å være en av de verste i klassen, delvis fordi byggenæringen til nå ikke har vært flinke nok til å sikre at prosjektene gjennomføres på en god måte.
Dette ønsker vi i Metier å gjøre noe med, og har derfor lansert en veileder for verdistyrt prosjektutvikling. Vårt ønske er at dette blir starten på en omstilling i bransjen. For å lykkes med dette, kreves modige og kompetente byggherrer – som tør å gå foran og satse. En av disse er Nye veier, som jobber etter mange av prinsippene i verdistyrt prosjektutvikling.
– Jeg har vært i bransjen lenge, og har alltid syntes det har vært interessant å sette sammen team. Når det er sagt, med fokus på samspill, team- og kulturbygging, skaper det trygghet å ha felles verdier i ryggen for å utvikle teamet.
Det sier utbyggingssjef Morten Lossius i Nye veier.
Hvis du ikke styrer kulturen, vil kulturen styre prosjektet
Siden februar har Nye veier samarbeidet med Metier om et prosjekt som går på verdistyrt prosjektutvikling, og da med spesielt fokus på samspill, med team- og kulturbygging.
Lossius forteller at det å involvere teammedlemmer, slik at alle drar i samme retning mot samme mål, er en spennende oppgave. I kjølvannet av det ferske prosjektet, er det både blitt enklere å finne riktige roller, og å agere om det skulle oppstå noe uforutsett.
– Vi har hatt to samlinger med Metiers Johan Grieg Alberts. I den første diskuterte teamet, som består av 14 personer, hvilke mål vi skulle sette oss for 2019. Vi vektla hva hver enkelt kunne bidra med inn i prosjektet, med faglige og personlige egenskaper. I tillegg formulerte hver enkelt hva de ønsket seg fra teamet for å kunne gjøre en god jobb. Det har rett og slett vært veldig moro å jobbe med, forteller Lossius.
I forkant av den andre samlingen fikk teamet tilsendt en undersøkelse, som hadde som mål å belyse hvilke personlighetstyper de forskjellige teammedlemmene hadde. Dette ble deretter gjennomgått i fellesskap, noe Lossius mener har vært svært verdifull lærdom.
– Vi ble bedre kjent med oss selv og med hverandre, enkelt og greit. Jeg tror også vi har lært oss å bli mer tolerante. Nå har vi fått satt noen samspillsregler, og forventningen er at den kulturen vi bygger vil oppleves som positiv, ikke minst når vi får entreprenørene med på laget.
For å lykkes med å utvikle et godt team, er prosjektleder avhengig av å kontinuerlig kunne tilpasse teamet til prosjektets behov. Om det legges til rette for åpenhet – gjennom en flat struktur – er det et godt utgangspunkt. Eller som det står i veilederen: Hvis man ikke styrer kulturen, så vil kulturen styre prosjektet. Og det er her team- og kulturbygging kommer inn i bildet.
Ett prosjekt, innad og utad
Utbyggingssjefen forteller at han har vært involvert i en rekke prosjekter, hvor problemene sjelden har vært grunnet manglende kompetanse innad i teamet, men at det tidvis har oppstått usikkerhet rundt egen rolle og hvilke mål som er prioritert. Mye av fokuset i det pågående arbeidet med verdistyrt prosjektutvikling, har vært nettopp det å avklare hva hver enkelt kan bidra med, både faglig og personlig, og hva de ønsker fra teamet. For å ta ut potensialet fra et samlet prosjektteam, kreves relasjonsbygging.
– Til nå har dette vært veldig vellykket. Johan Grieg Alberts har vært en svært god fasilitator, noe jeg bare må få skryte av, sier Lossius.
Han er spesielt opptatt av å fremheve at teamet er blitt betraktelig mer åpne, støttende og lyttende i møte med hverandre. I kjølvannet av dette kommer også det å være åpen for kritikk. Lossius er i tillegg opptatt av at det ikke holder å oppfattes riktig fra utsiden, om det ikke stemmer med hvordan teamet faktisk fungerer:
– Ta for eksempel «enhetlig» – vi ønsker å være ett prosjekt, både innad og utad. Det vises godt utenfra hvordan vi har det innad, så dette handler om å klare det kunststykket det er å skape en åpen og inkluderende kultur, samt å sørge for en god praksis i teamet.
For Lossius er dette en ny, mer grundig måte å jobbe på. Det å kartlegge personlighetene til teammedlemmene, har vært spesielt vellykket, mener han:
– Det handler absolutt ikke om å rangere personlighetstypene, men å bli nærmere kjent med hverandre for lettere å utløse de samlete egenskapene i teamet. Med basis i «innovativ, enhetlig, åpen og inkluderende», vil vi absolutt fortsette med verdistyrt prosjektutvikling, avslutter Lossius.
opplæring i klasserom
Kurs
Skjer verdiskapingen i din bedrift gjennom prosjekter?
Da er effektiv prosjektgjennomføring viktig for å nå selskapets strategiske målsettinger. Les mer om våre tilbud innen bedrifttilpasset opplæring.
Rambøll har etablert et skreddersydd prosjekt- og oppdragslederprogram i samarbeid med Metier som gir ansatte felles språk, styrket kompetanse og bedre forutsetninger for å lykkes i både store og små prosjekter
Riktig bruk av prosjektfaget og prosjektopplæring er helt avgjørende for at Rambøll skal lykkes i sine prosjekter. Med 1200 ingeniører, arkitekter og konsulenter spredt utover Norge er det viktig at alle har tilstrekkelig kunnskap om faget, og ikke minst at alle har samme kunnskap og begrepsapparat.
I 2014 økte derfor Rambøll satsingen på bedriftstilpasset opplæring i prosjektledelse. I samarbeid med Metier bygget de opp prosjekt- og oppdragslederprogrammet som en del av Rambøll Academy.
Opplæringsprogrammet har som hensikt å etablere en god forståelse for helheten i prosjektfaget, løfte prosjektkompetansen i Rambøll, samt gi ansatte karrieremuligheter innen prosjekterings-, oppdrags- og prosjektledelse.
Et felles begrepsapparat
Rambøll bistår både store prosjekter som det Nye Nasjonalmuseet for Statsbygg og InterCity Dovrebanen for Jernbaneverket, men også mindre prosjekter. HR-direktør i Rambøll, Camilla Eeg Skogstad, forteller at prosjektgjennomføring generelt har et stort fokus, og at kompetanseheving derfor er nødvendig for å oppnå gode resultater.
Rambøll har alltid praktisert prosjektlederkurs, men grunnlaget for samarbeidet med Metier bygget på et ønske om å satse enda mer, og ikke minst satse på noe nytt, forteller hun.
– Vi har alltid hatt prosjektopplæring hos oss, men kombinasjonen av at antall kroner tapt i prosjekt gikk opp, og at vi hadde kjørt lenge på samme lest utløste et behov for å gjøre noe annerledes. Vi ville teste ut om det kunne hjelpe å øke tilbudet til våre ansatte med en utdannelse som også gir studiepoeng.
For Rambøll har det vært viktig å få mange gjennom det første kurset – «Grunnleggende prosjekt- og oppdragsledelse.
– Vi trengte et felles språk rundt det å styre prosjekter. Det er vanskelig å få til ellers når man har 17 kontorer rundt om i landet og folk ikke møtes.
God prosjektopplæring sikrer Rambøll at alle som er involvert i prosjektarbeid har en felles forståelse og et felles begrepsapparat, ikke bare prosjektlederne. Skogstad mener at opplæringsprogrammet er et viktig supplement til læringen som kommer gjennom prosjektarbeid. Hun forteller at de fleste som har fullført, eller som holder på å fullføre det øverste nivået er prosjektledere eller andre fra konsulentavdelingen som jobber med store og komplekse prosjekter.
På de to første nivåene er det naturligvis en stor del som ikke nødvendigvis kommer til å jobbe med store, tunge prosjekter, men som allikevel drar god nytte av kunnskapen de får gjennom kurset.
Gevinstene
Skogstad har stor tro på at opplæringsprogrammet gir resultat, men peker samtidig på parallelle tiltak som har blitt gjort, noe som gjør det vanskelig å måle effekten av opplæringsprogrammet alene.
-Vi har gjort mange tiltak parallelt, så det er vanskelig å måle. Men vi har sett at tap av kroner i prosjekt har gått ned. Vi gjennomfører også kursevalueringer, og tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er gode. Mange sier det er nyttig, og anbefaler det videre.
Hun mener også at det er en gevinst at Rambøll oppnår nettverksbygging på tvers av selskapet.
– I tillegg er det motiverende og positivt at folk får dra på kurs og bruke tid på å utvikle seg, særlig sammen med andre kollegaer.
Om samarbeidet
amarbeidet om et bedriftsinternt opplæringsprogram i prosjektledelse mellom Rambøll og Metier pågår fortsatt. Samtidig som utdanningsløpet prosjekt- og oppdragslederprogrammet ble bygget opp, ble det også implementert en ny prosjektstyringsmodell. Kursene har fungert som en kanal for å sette fokus på denne modellen.
opplæring i klasserom
Kurs
Skjer verdiskapingen i din bedrift gjennom prosjekter?
Da er effektiv prosjektgjennomføring viktig for å nå selskapets strategiske målsettinger. Les mer om våre tilbud innen bedrifttilpasset opplæring.
Forsvaret har i samarbeid med Metier etablert et utdanningsprogrammet i prosjektledelse PRINSIX som har styrket samhandling, effektivisert prosjektgjennomføring og gitt hele sektoren et felles rammeverk for materiellanskaffelser og utvikling.
Forsvaret har siden begynnelsen av 90-tallet sett viktigheten av bedriftsintern kompetanseheving, og har siden den gang tilbudt sine ansatte et stadig mer helhetlig og målrettet utdanningsprogram innen faget prosjektledelse.
Etter nedlegging av forvaltningsskoler, nedbemanning og effektivisering i Forsvarssektoren var man nødt til å innhente ekstern bistand for å videreføre tilbudet. De siste 11 årene har Forsvaret samarbeidet med Metier om et helhetlig utdanningsløp kalt PRINSIX utdanningsprogram.
Programmet er beregnet for ansatte i forsvarssektoren, og belyser internasjonalt anerkjent prosjektmetodikk som PMP og PRINCE2®, samt forsvars-spesifikk prosjektpraksis spesielt basert på PRINSIX rammeverk.
Utdanningsløpet leder frem til Forsvarets interne sertifisering “Sertifisert prosjektleder i Forsvarsmateriell”. I tillegg gir deltakelse i programmet mulighet for inntil 30 studiepoeng.
Kollektiv oppfatning av samarbeid
Fagansvarlig for FLO (Forsvarets Logistikkorganisasjon), Prosjektplanavdelingen, Petter Eik-Andresen, forteller at utdanningsprogrammet har gitt forsvarssektoren en kollektiv oppfatning av hvordan de skal jobbe sammen – på strategisk nivå og helt ned til saksbehandlernivå.
– På mange måter kan man si at kompetansehevingen har bidratt til og sikret at organisasjonen har holdt fokus på en av de viktigste prosessene i forsvarssektoren: fornyelse ved anskaffelse av materiell gjennom prosjekter, forteller Eik-Andresen.
– All større endring, innovasjon og nytenkning skjer gjennom store materiellanskaffelser. Forsvaret er teknologidrevet på svært mange områder, og kunnskapen vi får gjennom dette utdanningsløpet er derfor helt nødvendig for å kunne jobbe effektivt sammen.
Prosjektanskaffelser er en av hovedprosessene i Forsvarsmateriell og kontrakten med Metier er inngått på vegne av hele forsvarssektoren, dvs. Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt.
– Gjennomføring av prosjekter i offentlig sektor er komplisert og utfordrende med tanke på regelverk, lover og forskrifter. Dette gjelder i høy grad også prosjekter i Forsvaret. Prosjektleder må ha inngående kunnskap om hvilke bestemmelser og krav som gjelder for å påse at sikkerheten til brukere av militære systemer ivaretas.
Eik-Andresen forteller at utdanningen er et helhetlig bedriftsintern kompetanseheving hvor endringer blir implementert fortløpende gjennom den kontinuerlige forbedringssløyfen. Den pedagogiske modellen er utvidet, og inkluderer nå e-læring, annet selvstudiemateriell, faglitteratur, klasseromsundervisning og innleveringsoppgaver. Til slutt leveres en prosjektoppgave som har til hensikt å foreslå forbedringer eller stille spørsmål ved dagens praksis i forsvarssektoren.
PRINSIX utdanningen har som mål å:
Sikre profesjonell prosjektgjennomføring
Bedre samhandling på tvers i organisasjonen
Implementering av PRINSIX rammeverk, prosjektmetodikk
Tydeliggjøring av roller og ansvar
Beholde og tiltrekke dyktige prosjektressurser
Gevinstene
Eik-Andresen forteller at gevinsten av kompetansehevingen innad i bedriften hovedsakelig er felles prosesser som alle kjenner til, klare roller og ansvarsområder.
– Enkeltmedarbeideren vet hva han skal gjøre. Gevinsten er derfor at prosjektene går hurtigere, det oppstår mindre misforståelser, og det viktigste er kanskje at det reduserer usikkerheten når man jobber i prosjekt. Bedre samarbeid er et nøkkelord.
opplæring i klasserom
Kurs
Skjer verdiskapingen i din bedrift gjennom prosjekter?
Da er effektiv prosjektgjennomføring viktig for å nå selskapets strategiske målsettinger. Les mer om våre tilbud innen bedrifttilpasset opplæring.
