Laboratorievirksomheten ved et sykehus prosesserer tusenvis av prøver i løpet av et år, som strekker seg fra mikrobiologi og medisinsk biokjemi, til farmakologi, immunologi og patologi. Uten et skikkelig IT-verktøy ville administrasjonen av disse prøvene vært en krevende øvelse. Dagens laboratoriesystemer for patologi i Helse Sør-Øst er under utskiftning, slik at helseforetakenes laboratorievirksomhet blir rigget for fremtiden. Enklere samhandling mellom helseforetakene er en av fordelene.
Regional laboratoriedataløsning
For å bedre samhandling på tvers av helsefortakende og ikke minst å ytterligere sikre trygge, effektive og helhetlige pasientforløp, har Helse Sør-Øst igangsatt prosjektet Regional laboratoriedataløsning (Regional lab).
Systemet LabVantage Medical Suite (LVMS) vil rulles ut til alle helseforetakene i regionen, og først ut er løsningen for patologi. Systemet er kort fortalt et standardisert laboratoriedatasystem som understøtter laboratorievirksomheten. Det vil hjelpe medarbeiderne i labene med kontroll på alle prøvene internt i laboratoriet og gir god sporbarhet.
Systemet LVMS ble først tatt i bruk på Sykehuset Østfold våren 2015 innen fagområdene generell kjemi, patologi og mikrobiologi. Sykehuset i Vestfold var neste foretak ut. Over en helg i november i 2019 ble den laboratoriedataløsningen (LVMS) for patologi innført ved sykehuset. Samme helgen i år ble LVMS innført ved Akershus universitetssykehus.
I mai 2021 følger Oslo universitetssykehus, og deretter Sørlandet sykehus, Sykehuset Telemark og Sykehuset Innlandet. Vestre Viken skal også i gang med patologi, og man vurderer samtidig om det skal gjøres som på Sykehuset Østfold og gå i gang med flere områder.
Digitalisering gir transparens og åpenhet
Patolog og overlege/Prof II Inger Nina Farstad ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo har ledet Regional laboratoriedataløsning fra slutten av 2018. Farstad har i tillegg vært involvert i det nasjonale prosjektet for digital patologi over flere år.
LVMS skal erstatte funksjonaliteten i de tidligere systemene, men også gjøre helseforetakene bedre rigget for fremtiden. Selve plattformen legger grunnlaget for videre digitalisering, og eventuell bruk av AI og maskinlæring.
På sikt kan systemet blant annet integreres med digitale bilder, som brukes i forbindelse med diagnostikk. I dag er tilfellet de fleste steder at en patologi-prøve må sendes i fysisk form ved konsultasjon fra en kollega ved et annet helseforetak. I fremtiden vil man kunne skanne prøven til et digitalt bide, som kan brukes i en virtuell konsultasjon.
– Dette har vært et spennende og tverrfaglig prosjekt. Det er flere drivere og perspektiver som skal bringes sammen i en felles retning og levere et enhetlig prosjekt, sier assisterende prosjektleder Gjermund Bjordal fra Metier.
– Inger Nina Farstad bringer inn verdifull patologfagligkompetanse, leverandørkonstellasjonen bringer inn sin kompetanse og jeg min prosjekt- og IT-kompetanse, forteller han videre. Helseforetakene er viktige å ha med i prosjektet for å lykkes med en løsning som er kundetilpasset og sikrer en god kompetanseoverføring. Sykehuspartner skal drifte og forvalte løsningen. Disse to er derfor veldig viktige, og legger ned en stor og viktig innsats i prosjektet.
– Vi jobber godt sammen for å bidra til samfunnsmålene prosjektet støtter oppunder. For meg er dette samfunnsutvikling gjennom bedre prosjekter i praksis, som er sentralt i Metier, sier Gjermund avslutningsvis
Bedre samarbeid på tvers
En regional laboratorieløsning vil legge til rette for bedre arbeidsflyt internt i det enkelte foretak og samhandling mellom foretakene – godt hjulpet av standardiserte laboratoriearbeidsprosesser som skal etableres i regionen.
Å få lik arbeidsflyt for alle helseforetakene på patologiområdet er spesielt viktig for de mange prøvene som sendes mellom sykehusene. Kommunikasjonen kan flyte sikkert i samme system. For pasientene betyr det at dersom du bor i Oslo og noe skjer mens du er på hytta på Hvaler, kan patologen i Østfold, etter prosjektslutt, se svar på dine tidligere patologitester uavhengig av hvor i helseregionen du tok tidligere tester.
Pasienter med kroniske lidelser eller som har hatt kreft vil gjerne ha flere opphold bak seg, og har derfor også gjennomgått flere patologiundersøkelser. I flere av disse tilfellene kan pasienten være bosatt andre steder enn behandlingsstedet. Da er det en fordel at patologer ved andre helseforetak kan få se hva som er testet der pasienten har vært innlagt eller testet tidligere. Slik kan behandlende patolog få et mer komplett bilde av pasientens medisinske problem.
Så mange som 25-50% av prøvene bør sees tilbake på ved nye medisinske undersøkelser, og dette anslås å bli enklere med et regionalt system. Det vil også øke pasientsikkerheten.
God brukermedvirkning
For å lykkes med dette har prosjektet lagt opp til en betydelig brukermedvirkning i alle deler. Patologene og laboratorieteknikerne har vært viktige i å utforme et system og en prosess som fungerer godt i praksis. Mellom 5 og 15 fagpersoner har vært involvert ved hvert helseforetak, avhengig av størrelse. Brukerrepresentanter fra Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold deltar i prosjektarbeidet. Etter hvert som innføringen fortsetter, blir de øvrige foretakene også involvert.
Våre tjenester
Digitale initiativer
Trenger du støtte i din digitaliseringsreise? Vi bistår med alt fra strategisk retning til praktisk gjennomføring og gevinstrealisering.
