Tinghuset i Sandvika: Vernet, rehabilitert og knyttet sammen

Tinghuset i Malmskriverveien 2 i Sandvika huset Asker og Bærum tingrett frem til 2022, da de flyttet til midlertidige lokaler på Kjørbo grunnet byggearbeider på tilstøtende eiendommer. Kontorbygget i Malmskriverveien 4 har tidligere blant annet også inneholdt tre rettssaler. Bygget er totalrehabilitert og de to eiendommene er knyttet sammen med et nytt tilbygg.

– Tilbygget er et sjeldent eksempel på et nybygg som i praksis ble vernet før det sto ferdig, sier Solveig Anette Berg, som har vært assisterende prosjektleder, og en av tre ressurser fra Metier som har bistått i prosjektet ved siden av prosjekt- og prosjekteringsleder.

– Det ble omfattet av samme hensynssone for vern i detaljreguleringen.

Tinghuset i Malmskriverveien 2 er tegnet av arkitektene Engh og Seip, og har huset Asker og Bærum tingrett siden det sto ferdig i 1971. Som del av samme prosjekt har tingretten nå også utvidet arealbruken fra å huse deler av første etasje, til hele første etasje og halve andre etasje i nabobygget Malmskriverveien 4, et tidligere politihus Entra rehabiliterte i 2011.

Til sammen rommer anlegget ni rettsaler, tre i det opprinnelige Tinghuset fra 1971 og seks i nabobygget. Byggene har nå fått en tettere tilknytning med et 100 kvadratmeter stort tilbygg som binder dem sammen, med eget inngangsparti, foajé og resepsjon over to plan. Tilbygget er kledd i glass med utenpåliggende karakteristiske lameller, likt det som finnes på det opprinnelige Tinghuset.

Hjem etter tre år på Kjørbo

På grunn av byggearbeider på tilstøtende eiendommer valgte Asker og Bærum tingrett i 2022å flytte til m midlertidige modulbygg   på Kjørbo.

I 2023, mens tingretten fortsatt holdt til der, inngikk de en ny 20-årig leieavtale med Entra som også omfatter deler av nabobygget Malmskriverveien 4. Kravene til en moderne tingrett hadde endret seg vesentlig siden 70-tallet, både når det gjelder sikkerhet, lyd, audiovisuelt utstyr og tekniske føringer, og Tinghuset trengte en grundig oppgradering for å møte dem.

I løpet av tiden tingretten var ute, ble Tinghuset totalrehabilitert og det nye tilbygget reist. 2. september 2025 flyttet tingretten inn i de rehabiliterte og utvidede lokalene, og 31. oktober samme år ble anlegget offisielt åpnet av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Fasaden bevart, alt annet skiftet

Det gamle Tinghuset i Malmskriverveien 2 ble strippet ned til betongbæringen, og alt annet ble revet ut og skiftet. Fasaden er vernet, og måtte rehabiliteres slik at uttrykket fra 70-tallet ble bevart.

– Vi reparerte alle overdekninger og tettet hull, sier Morten Dalåmo, som har vært prosjektleder og prosjekteringsleder for Malmskriverveien 2-4.

– Den fikk en ny finish, samtidig som det opprinnelige uttrykket er bevart.

Tilbakeført og modernisert rettsal

I en moderne rettsal er det mye teknisk utstyr som skal på plass, da spesielt AV-utstyr. Mange føringsveier i gulv ut til aktørplassene, samt sikkerhets- og audiovisuelt utstyr er noe av det som må håndteres. I tillegg er det svært høye lydkrav inn til alle tilstøtende rom som må håndteres bygningsmessig.

– En rettsal i dag og en fra 70-tallet er to helt ulike tekniske rom, sier Morten.

– Å få inn gode føringsveier for så mye teknisk utstyr som kreves i dag har vært blant de mer kompliserte oppgavene.

En av salene ble tilbakeført til opprinnelig uttrykk: podiet og dommersetet ble plassert tilbake til sine tidligere plasser. Veggene bak ble pusset ned til ren betong. Taklampene ble bestilt i samme uttrykk som de som opprinnelig hang der.

– Vi har prøvd å bevare så mye som mulig., men gulv og møbler måtte fornyes, sier Solveig.

Nye fliser ble valgt for å stå i stil til de gamle flisene hvor enkelte har synlige fossiler. Det opprinnelige flisgulvet ble bevart der det lot seg gjøre. Dører, servanter og toaletter er også behandlet og gjenbrukt i større deler av bygget. I tilbygget, under det fem meter høye taket med glassfasade på begge sider, ble lampene fra de gamle rettsalene hengt opp på nytt etter rehabilitering, omlakkering og ny trukket elektro med LED-lys.

Satser på ombruk

Morten mener bransjen, og samfunnet for øvrig, har mye å vinne på ombruk og rehabilitering.

– Å få brukere, leietakere og entreprenører med på å se verdien av å gi gamle ting og bygg nytt liv er en retning vi ønsker å dra bransjen i, sier Morten.

For entreprenørene er det ofte enklere og billigere å rive alt og bygge nytt, enn å demontere forsiktig og bevare materiale som fortsatt har mye å gi.

– Det gjør det motiverende å jobbe for en byggherre som Entra, som tør å satse på rehabilitering og ombruk, sier Solveig.

Der ombruk ikke ble et reelt alternativ, var det ofte fordi teknisk utstyr fra ulike tidsperioder ikke fungerte sammen.

– Å få utstyr fra ulike tider til å snakke sammen er et uforløst potensial, og vil kreve at leverandørene jobber mer aktivt med bakoverkompatible produkter, sier Morten.

Det viktigste miljøtiltaket i prosjektet var å ta vare på selve bygget og formålsbruken av det.

– Bygget er reist for å være en tingrett. Å gjøre det om til leiligheter eller annet ville krevd mye mer enn å rehabilitere det til samme formål, sier Solveig.

Tett dialog og riktig kontrakt

Tingretten har en del spesifikke krav, som høy sikkerhet og mye audiovisuelt utstyr. Det krevde tett dialog mellom Metier, domstoladministrasjonen, tingretten og deres egne leverandører.

– Vi ønsket tidlig og bred involvering av både brukere og fageksperter, sier Morten.

– Det fikk vi til, og det var en viktig suksessfaktor. Allerede i en halvårig planleggingsfase før oppstart fikk vi inn de aktørene som måtte være med.

Entra valgte en gjennomføringsmodell der Metier ledet prosjektet som byggherrestyrt entreprise, med Entras egne rammeleverandører på de fleste fag. På VVS gikk de for samspillsentreprise.

– Å få økte luftmengder inn i et slikt brutalistisk betongbygg fra 70-tallet er komplekst og krevende, sier Morten.

– Da er det en stor fordel å ha med seg de som skal utføre jobben helt fra begynnelsen.

Tinghuset er nå tatt i bruk, og Asker og Bærum tingrett har flyttet tilbake.

Tilbake i drift

– Tilbygget ble utrolig flott, sier Solveig.

– Det er gøy å være med på et prosjekt der man klarer å ta vare på det opprinnelige uttrykket og samtidig bygge videre på det.

– Vernede bygg blir ofte sett på som det vanskeligste å eie. Men mulighetsrommet er stort, sier Morten.

– Du kan bygge ut, bygge på, og knytte til. Vi skal rive mindre, og bruke det som står i større grad.