Sporveien er nå i gang med å innføre et nytt signal- og sikringsanlegg. Det skal gjøre det mulig å kjøre flere tog gjennom sentrum, koble på Fornebubanen og sikre sikker drift for fremtiden.
– Kompleksiteten blir stor når tog må ombygges, ny infrastruktur bygges, nytt regelverk innføres, og en hel organisasjon deltar i både testing og opplæring. Dette krever grundig planlegging og god koordinering av alle aktiviteter, mens T-banen fortsatt går, sier Elisabet Gjersøe fra Metier, som er assisterende leder av utvikling og installasjon i CBTC-prosjektet.
Midt i dette står det et stort prosjektmiljø med en god blanding av både interne ressurser fra Sporveien og eksterne rådgivere. Metier er involvert i utvikling, installasjon og gjennomføringen i et prosjekt der kompleksiteten er høy, og marginen for feil er liten.
Moden for fornyelse
De eldste delene av systemet er fra 60-tallet, mens andre er fornyet senere. Selv om systemet fortsatt fungerer, er både den tekniske og økonomiske levetiden i ferd med å løpe ut.
– Deler av anlegget er fra rundt 2000, og har jevnt over få feil, men prosjektet startet i det små allerede i 2013, og med det omfanget er det lurt å være tidlig ute, sier Linn Kulberg Knutsen, assisterende prosjektdirektør for CBTC-prosjektet i Sporveien
Utdatert teknologi, krevende vedlikehold og knappere tilgang på reservedeler er noen av årsakene til at prosjektet ble satt i gang. En annen viktig driver er behovet for økt T-banekapasitet, og muligheter for utvikling av T-banenettet.
Fornebubanen kobles på
Fornebubanen må ha et signalanlegg fra dag én. Spørsmålet da ble om system som allerede var godt utdatert skulle videreføres, eller om det var på tide å bytte hele anlegget.
Sporveien valgte det siste, og har gått for en standardløsning som brukes av flere andre storbyer, som New York, København og Shanghai. Systemet er basert på CBTC-teknologi (Communication Based Train Control).
I et slikt signal- og sikringssystem kommuniserer togene kontinuerlig med systemet, om hvor de er, hvor de beveger seg og i hvilken fart.
Sikringsanlegget sjekker at det er klar bane. Systemet som brukes i dag er basert på at faste strekninger i sporet må være ledige før et nytt tog kan kjøres inn på samme område. Dette ivaretar nødvendig sikkerhetsavstand mellom tog. Med CBTC kan systemet beregne sikkerhetsavstanden togene fortløpende, basert på fart, trasé, og forholdene toget kjører i. Dette gjør at vi får utnyttet kapasiteten i nettet vårt bedre.
I dag vises det for fører om strekningen er klar med rødt eller grønt lys. Med CBTC vises det dynamisk hvor lang kjøretillatelsen er i et display i førerrommet, sier Linn.
Målet er å legge til rette for en økning fra 28 til 36 tog i timen gjennom sentrum. Det tilsvarer omtrent ett tog hvert 90. sekund.
Komplekse grensesnitt
Teknologien skal innføres, men også tas i bruk av en stor organisasjon.
Prosjektet er derfor delt i to hovedløp: det første går på utvikling og leveranse: Systemene på togene, infrastrukturen langs sporet, omfattende testing og de tekniske løsningene.
Det andre er innføring: Alt som må være på plass i organisasjonen før systemet kan tas i bruk.
Det betyr nytt regelverk, nye rutiner og opplæring av førere, trafikkledere, sikkerhetsvakter og tekniske fagmiljøer. I tillegg kommer dokumentasjon, godkjenninger og overføring fra prosjekt til linjeorganisasjon.
Samtidig pågår installasjon og testing ute i anlegget.
Rundt 90 personer er involvert i prosjektet.
Et prosjekt med flere spor
Prosjektet kjennetegnes av høy grad av kompleksitet, og T-banetilbudet skal opprettholdes og driftes mens innføring av nytt system pågår.
-Når så mange er helt avhengig av T-banen, må vi få til begge deler samtidig, sier Elisabet.
Prosjektet delt inn i migrasjonssteg. Hvert steg innebærer installasjon av nytt utstyr, testing og deretter overgang til drift på nytt system. Samtidig pågår ombygging av togene. Det gjør prosjektet mulig å gjennomføre med færrest mulig forstyrrelser for de reisende.
Det gjør det også krevende.
På Lamberseterbanen er det nye systemet allerede tatt i bruk. For de fleste reisende merkes det lite i hverdagen, utover perioder med stengninger og buss for bane under testing og installasjonsarbeid.
Totalt skal 115 tog bygges om med rundt 5,4 kilometer kabler og 15 000 deler per tog.
Det tar tid, og i overgangsfasen må togene kunne kjøre både på dagens signalanlegg og på CBTC.
– Vi bygger om både infrastrukturen og togene til å håndtere et helt nytt system, sier Elisabet.
– Det er mye utstyr som skal inn, og alt dette skjer samtidig som T-banen fortsatt skal gå.
Det betyr doble systemer, mange tekniske komponenter om bord og et langt løp for installasjon, konfigurasjon og test.
Bygger om tog, infrastruktur og drift samtidig
Sporveien må dokumentere og bevise at systemet oppfører seg riktig og sikkert under de forholdene de møter.
Det gjør testløpet til en av de mest komplekse delene av prosjektet.
Mange tester skjer i lab hos Siemens, som leverer systemet, i Tyskland. Men systemet må også testes ute i anlegget, i Oslo, med de lokale forholdene nettet har: Stigning, temperaturforskjeller, glatte skinner, ulike driftsforhold og samspillet med resten av infrastrukturen.
En god del testing skjer om natten og i utvidede arbeidspauser. Andre tester krever full stenging over flere døgn. Da involveres førere, trafikkledere, operasjonssentral, testteam, sikkerhetsressurser og tekniske fagmiljøer i et tett koordinert opplegg.
– Slike tester krever mye planleggingsarbeid ofte mange måneder i forkant, sier Elisabet.
– Detaljplanleggingen innebærer testscenarioer, ressurser (antall tog og hvilke roller og bemanning som kreves), risikovurderinger, hvilke risikoreduserende tiltak som må inn, hvordan resultatene skal dokumenteres og koordinering med andre aktiviteter på T-banen
– Alt må være på plass før testen kan starte.
Fremtidens T-bane
Hovedprosjektet skal levere i løpet av 2029. Da skal nytt signal- og sikringsanlegg være innført på resten av nettet, togene skal være bygget om, og Sporveien skal være klare til å drifte løsningen videre.
Det skal grunnlaget for et T-banetilbud med høyere kapasitet, bedre utnyttelse av infrastrukturen og rom for videre vekst være klart.
Våre tjenester
Digitale initiativer
Trenger du støtte i din digitaliseringsreise? Vi bistår med alt fra strategisk retning til praktisk gjennomføring og gevinstrealisering.
