Avinor: Nytt kjernesystem for morgendagens luftfart

Informasjon om værforhold, stengte rullebaner, militære øvelser, reiseplaner og trafikkoversikt må være på plass for at piloter og flygeledere skal kunne ta gode beslutninger, på riktig grunnlag, til riktig tid. Systemet som har gjort det frem til 2025 het NAIS, og ble brukt til å

• sende og motta meteorologiske meldinger
• tilgjengeliggjøre briefinger for flygere​
• behandle reiseplaner og andre air traffic service-meldinger
• lagre informasjon i en database
• ​​levere grunnlag for fakturering av luftfartsavgifter og statistikk

– Det har vært en stor del av grunnmuren for flysikringstjenestene i Norge i mange år. Vi kan ikke ha nedetid, det skal stå støtt og være sikkert som alltid er svært viktig i vår bransje, sier Torgeir Slotte, leder Tjenesteutvikling, FNT utvikling i Avinor.

Moden for utskifting

NAIS ble installert på slutten av 90-tallet, og har gjort jobben sin godt siden da. Samtidig ble det bygget i og for en annen tid, med begrensninger i båndbredde, og med lokale databaser. Når teknologien rundt utvikler seg, stiller det også større krav til drift, sikkerhet og dataflyt.

– Det har vært diskutert å bytte det ut en stund, men det er krevende å bytte systemer som er kritiske for driften, sier Torgeir.

Da prosjektet kom i gang i 2021 hentet Avinor inn Lars Øverby fra Metier som prosjektleder.

– Jeg hadde en kort tur innom flybransjen fra før, men ellers var det et nytt felt med mye å lære da jeg satt i gang med å lede NAIS-erstatningen. Tett samarbeid med Torgeir og dyktige team har vært blant suksessfaktorene, sier Lars.

Dette er CRONOS

 «CRONOS» er navnet på løsningen og nå Avinors nye system for luftfartsinformasjon. Det kjøres i nettleseren og brukes til å samle inn, oppdatere og dele informasjon som piloter, flygeledere og andre trenger for trygg og effektiv flytrafikk.

Med CRONOS kan de nå blant annet

• sende ut og lese viktige meldinger til luftfarten (f.eks. stengte rullebaner eller endringer i luftrom)
• hente og vise relevant værinformasjon
• håndtere reiseplaner og andre meldinger som brukes i flytrafikktjenesten
• lage briefinger til piloter
• utveksle og formidle andre meldinger mellom systemer i luftfarten

Løsningen er basert på kommersiell «hyllevare», men er tilpasset norske behov.

Og så kom den vanskelige delen: å få et nytt system på plass uten å stoppe en tjeneste som går døgnet rundt.

– Vi måtte være sikre på to ting før vi kunne rulle ut: at det fungerte teknisk, og at folk var klare til å bruke det, sier Lars.

Derfor ble innføringen gjort stegvis. Først ble løsningen designet og avklart i detalj (mars 2024). Så ble den testet i leverandørens miljø og godkjent før den i det hele tatt fikk slippe inn i Avinors operative hverdag (mai 2024).

Deretter ble den konfigurert og tilpasset gjennom høsten 2024 og vinteren 2025, før Avinor testet og godkjente den i eget miljø (april 2025).

Så startet det som ofte er det mest krevende i slike prosjekter: utrulling og opplæring.

1000 brukere på 76 lokasjoner

I 2025 ble CRONOS rullet ut steg for steg, fra andre til fjerde kvartal. Samtidig ble klientene oppgradert fra Windows 10 til Windows 11.

Opplæringen måtte treffe en virkelighet med vaktplaner, høyt tempo og mange ulike brukergrupper. Rundt 1000 brukere, både teknisk og operativt personell, interne og eksterne, ble tatt gjennom et løp med superbrukere, «train the trainer», klasserom og e-læring.

Per oktober 2025 var alle 76 lokasjoner i drift, inkludert kontrollerte tårn, AFIS-enheter, kontrollsentraler og driftssentraler.

Et økosystem

– De som skal bruke systemet er blant annet flygeledere i tårn og kontrollsentraler, Meteorologisk institutt og eksterne aktører som Forsvaret. De har ulike behov, så systemet må kunne tilpasses med ulike profiler og dashboards, sier Lars.

CRONOS er også vevd inn i et stort nettverk av andre systemer og prosesser.

– I tillegg kommuniserer CRONOS med rundt 140 andre systemer. Det gjør at systemet inngår i et større nettverk, som krever en del tilpasninger.

Tid er som vanlig en knapp ressurs, og når mange er opptatt med drift må det samtidig finnes tid til opplæring for å sikre en trygg overgang.

– Når driften går hele døgnet er det ikke enkelt å bare sette av en dag til opplæring, sier Lars.

Derfor ble endringsledelse og opplæring et eget løp i prosjektet, med fagfolk tett involvert.

– Vi har gode endringsprosesser, med fagekspertene involvert i de ulike prosessene for å påse at ting blir gjort riktig, vurdere behovene og sikre kvalitet i leveransene. Det har vi fulgt også her, sier Torgeir.

Automatisering og datadrevne beslutninger

Flere av gevinstene i prosjektet er helt konkrete:

• Mindre manuelt arbeid
• Enklere tilgang til data
• Mindre lokal lagring og kompleksitet

Blant annet er oppgaver som tidligere ble uført av flygelederne blitt flyttet og automatisert.

– Det gir mindre belastning og mer forutsigbarhet, sier Lars.

Parallelt med systembyttet har Avinor jobbet med SWIM, som er et felles europeisk rammeverk for deling av luftfartsinformasjon. SWIM skal gjøre dataene mer standardiserte, maskinlesbare og tilgjengelige slik at prosesser kan automatiseres.

– En briefing kan være en utskrift på 64 sider med tekstmeldinger. Fremover kan det bli et kart som viser det som er relevant for akkurat den flyvningen, og luke ut irrelevant informasjon, sier Lars.

For å få til dette må datakvaliteten være på plass først.

– Skal vi lykkes med mer automasjon så trenger vi riktig data til riktig tid, i et format systemene kan lese. Da kan vi flytte mange av de tunge manuelle prosessene over til systemene.

Mer trafikk, økt kompleksitet

Flytrafikken i Europa kommer til å øke i tiden som kommer.

– I dag er det omtrent 11 millioner flygninger i Europa. I 2050 kommer det til å være 16 millioner, sier Torgeir.

– Det er en stor økning. Bakgrunn til Single European Sky og SWIM er at de ikke klarer å håndtere den flytrafikken uten en modernisering. Digitalisering er grunnmuren for blant annet å bedre organisere flykontrollen i Europa, håndtere militærområder, planlegge luftromsbruk, forutse flyvebaner og utveksle informasjon.

Avinor jobber nå med det som blir det neste moderniseringsløpet i Europa: eEAD. Det handler om hvordan aeronautiske grunnlagsdata og tjenester fordeles i et mer moderne format.

– Det er litt som at vi går fra å legge en og en avis i postkassa til at du kan åpne den på en PC i nettleseren. Istedenfor mange fordelte tekstfiler her og der blir det en kilde med sanntidsdata som systemer kan hente direkte.

Sikker overgang, klar for neste steg

CRONOS er nå i drift. For brukerne betyr det at informasjonen er lettere å finne og enklere å jobbe med i hverdagen.

Metier har hatt prosjektlederrollen og støttet Avinor i planlegging, utrulling og innføring, i tett samarbeid med fagmiljøene og leverandøren.

– Det viktigste har vært å få alle til å jobbe etter samme plan, håndtere avhengigheter underveis og ta gode beslutninger når vi måtte justere kursen, sier Lars.

Neste steg for Avinor er SWIM og eEAD, der mer av luftfartsinformasjonen blir standardisert og maskinlesbar. Erfaringene fra innføringen av CRONOS tas med videre.